Ting du kanskje ikke vet om meg

Jeg har blitt utfordret av Ingrid til å skrive syv ting om meg selv som dere ikke vet.
Spørsmål: hvis noen sier de vet det fra før, må man skrive en ny ting da?
Hmm... Vet ikke om de følgende punktene er ting som ingen i hele verden vet, for det er fryktelig vanskelig, men det er i alle fall sånne små detaljer som kanskje kan være interessant å lese for venner og bekjente som ikke vet det fra før
Anyway, here goes...

punkten
Når jeg skal sette på en alarm, klarer jeg ikke å sette på et "rundt tall". Alarmen kan ikke ringe 07.00, eller 07.05, men 07.03 og 07.11 går veldig bra. Jeg kan heller ikke sette på et tidsur om akkurat 6 minutter, men 6 min og 7 sek er helt ok.

punktto
Jeg er ikke overtroisk, men fordi jeg har unngått komlokk i så mange år, klarer jeg ikke å tråkke på dem. Jeg får helt vondt i meg bare ved tanken. Komlokk er en IKKEting, og det gjelder alle sammen uansett om det står 40 på dem eller hva som helst. Hvis jeg er stressa og skal rekke noe, eller ofte ubevisst og ukontrollert, tråkker jeg ikke på strekene i fortauet eller på bakken heller.

punkttre
Dette er litt hardt å innrømme, da jeg skjemmes en del... Da jeg var liten samlet jeg og en venninne sammen masse mynter fra hele huset (som var ganske rotete og fullt av småpenger overalt), litt lommepenger vi begge hadde, og fikk til sammen ganske mye pæng. Vi tusla fornøyd ned på dyrebutikken, og fikk akkurat som planlagt kjøpt med oss to gullfisk og en boks med mat. Dama i butikken var ganske under tvil, men vi (eh, jeg. Venninna mi turte ikke si et kvekk, selv om det var hennes idé) overbeviste henne om at -joda, vi har et akvarium hjemme, og det er mamma som har sendt oss for å kjøpe fiskene og mat.
Vel hjemme fant vi fram en stor plastbolle, som vi fylte med vann og slapp fiskene uti. Men hvor skulle vi hjemme dem så mamma ikke fant dem? På rommet mitt så klart. Under senga. -Nei, vent nå litt, Shashi (katten) var jo på rommet mitt hele tiden, vi måtte finne en plass katten ikke fant dem heller. Jo! I skapet bak klærne, det blir bra! Vi satt dem der, ga dem mat, og gikk for å gjøre noe annet. Men skepsisen kom krypende, og vi skjønte at vi kanskje ikke kom til å klare å skjule dem for alltid... I alle fall ikke for Shashi. Så venninna mi foreslo at vi skulle hive dem i do, for det hadde mamman hennes gjort med den siste fisken i deres akvarium for noen år siden. "Hæ? Nei, æsj, kan ikke hive dem i do!!" var min mening, og her kommer det jeg skjemmes sånn over: De måtte i det minste ha en begravelse, mente jeg, men siden ingen av oss turte å drepe dem puttet vi dem i en plastpose med vann og masse mat, og begravde dem levende i hagen... Og jeg kaller meg selv en dyrevenn og elsker? Uff og uff og uff. Jeg fortalte det til mamma en god del år etterpå, da holdt hun på å dø av latter.

punktfire
I en lang periode, typ i alle fall et år eller to, dukket det opp en ond hekseaktig skikkelse med et veldig ondt smil i stedet for meg hver gang jeg så i speilet hvis lyset var avslått. Det var samme størrelse som mitt eget bilde ettersom jeg flyttet meg frem og tilbake, bare ikke mitt ansikt. Det er helt sant, jeg kunne se på henne lenge, og hun så helt levende ut. Fantasien min må ha spilt meg et puss, men jeg syntes det var litt spennende. Ble hun for ekkel kunne jeg bare slå på lyset, og da var hun borte.

punktfem
Jeg kan vrenge navlen min. Og da jeg pierca navlen var jeg redd jeg ikke skulle kunne gjøre det mer, for det sa ei som var barnevakt for meg da jeg var liten, men det går fremdeles. Jeg trengte et kort punkt nå.

punktseks
Jeg har veldig lyst til å gi ut en bok, men jeg har ikke lyst til å skrive den. Jeg skulle gjerne hatt en maskin som skriver ned det du tenker, slik at man kan gjøre alt det kreative selv, uten at det tar så lang tid, og uten at det er kjedelig eller slitsomt. Og så kan man gå inn i det man har tenkt, og omformulere noen tanker, og gå inn i detaljene på det og det senere, mens man henger seg opp i den ene tanken. Eller noe annet som gjorde til at man slapp å si det høyt, men slapp å skrive det ned også. Tror jeg kan omformulere dette punktet til at jeg har mange idéer, planer og evner, det er bare det at jeg er litt lat...

punktsju
Jeg tror jeg kan være veldig mange personligheter, og føler meg litt som en kameleon på mange måter. Av og til. Og det forvirrer meg, av og til. Øh.


Noen punkt ble kanskje litt teite. Men det blir alltids sånn på sånne ting som dette her.

Så kommer det egentlig åttende punktet, som går ut på å utfordre syv personer til. Men siden jeg ikke vet hvem som har blitt utfordret allerede, så utfordrer jeg alle som allerede har tatt i mot utfordringen til å skrive syv nye punkter. Dere som enda ikke har blitt utfordret, blir det tidsnok.